Skoleåret så langt

Skoleåret så langt har vært innholdsrikt og spekket av ny kunnskap. Siden starten av året har vi i norsk abeidet med temaer som nyrealisme, lyrikk og dramatikk og modernismens gjennombrudd. Bare for å nevne noe. Vi har hatt muntlige fremføringer og interessante prosjektarbeid med både kjekke og mindre kjekke opplevelser. Med denne tiden og kunnskapen bak meg ser jeg frem til den siste tiden før slutten av den videregående skole.

Særemne2

Endelig omtrent ferdig med presentasjonen. Har laget powerpoint og er ferdig med planleggingen. Nå gjenstår det bare å øve inn hva som skal sies når, prøve å holde tiden så godt som mulig, og finpussen. Satser på at dette skal gå bra!

Norsk språkhistorie på 1800-tallet

Etter unionsoppløsningen med Danmark i 1814 var skriftspråket dansk, selv om rundt 90 % av befolkningen snakket ulike norske dialekter. Mange følte at det var unaturlig med så stor avstand mellom skriftspråket og talespråket, mens overklassen ofte snakket dansk, eller noe tilnærment som dagligtale. Det ble store spørsmål om å fornye skriftspråket til et mer norsk et. Noe mange ønsket, mens mange av embetsmennene var i mot.

Mange vil hevde at Ivar Aasen er den enkeltpersonen som har betydd mest for norsk språkhistorie. Han skapte et nytt skriftspråk bygget på dialektene. Han ville at landsmålet skulle være skriftspråket for dem som bodde på landet og for landet Norge. Aasen hevdet at talemålene hadde en ubrutt tradisjon fra norrøn tid og fram til samtiden.
Knud Knudsen regnes som “far til riksmålet og bestefar til bokmålet”. Han var lærer fra sørlandet, og ønsket en gradvis fornorsking bygget på dannet dagligtale. Han ønsket å bruke det eksisterende danske språket og endre det med norske lyder og nye norske ord.

Både Ivar Aasen og Knud Knudsen var enige om å få vekk det danske skriftspråket, men de var uenige om hvordan. De laget begge nye avløserord for fremmedord.
Disse var selvsagt ikke de eneste som var opptatt av skriftspråket. Henrik Wergeland, og Asbjørnsen og Moe var også viktige forløpere for det norske skriftspråket. Noen forfattere som Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen var skrev på dansk, men hadde innimellom hint av det nye norske i tekstene deres. Andre som Aasmund Olavson Vinje og Arne Garborg tok i bruk det nye landsmålet i diktningen sin.

I 1885 kom jamstillingsvedtaket som sidestilte riksmål (i dag bokmål) og landsmål (i dag nynorsk). Dette vedtaket gjelder også i dag, og skal sørge for at bokmål og nynorsk er likestilt i offentlig språkbruk.

Særemne1

Da var oppgaven valgt, og jeg setter i gang med arbeidet så fort som mulig. Jeg har valgt å ha om Alexander Kiellands forfatterskap og spesielt boken Fortuna. Litt om hvordan han skildrer en krise i økonomien som ligner svært på den vi opplever i nåtiden. Har leste boken og er nå i oppstartsfasen med planlegging og hvordan alt skal legges frem.

Retorikk

Har nå hatt om retorikk i norskfaget i det siste og har fått i oppdrag å klekke frem en kortfattet tekst om dette essensielle emne.
Retorikken er en av disse fantastiske tingene vi bruker daglig, men gjerne aldri har tenkt på at kalles noe spesielt eller at det finnes så mye informasjon om akkurat dette. Mange bruker det gjerne ubevisst helt naturlig og har aldri tenkt over måten de snakker til noen på, men det er her læren om retorikken kommer inn i hverdagen.
Definisjonen på retorikk er læren om talekunst. Hvordan en bruker språket når en snakker.
Tanken om retorikken vokste frem i antikken for omtrent 2500 år siden. Det var da kjente sofister som Protagoras og Gorgias begynte å bevisstgjøre folk på måten de talet på. Disse la merke til hvordan folk snakket når de diskuterte om forskjellige tema. Måten de overbeviste folket om at det var det de sa som var rett. Eksempler på disse spesielle tingene de la merke til var bl.a. toneleiet, kroppsspråket, og engasjementet når de fortalte.
Etter hvert som interessen utviklet seg begynte forskerne å dele studiene inn i forskjellige grupper. Dette resulterte i fem kategorier som fortsatt står den dag i dag. Disse kategoriene/fasene deler talen inn i flere forklarende deler om hvordan en bør bruke språket for å oppnå en god flyt og overbevise lytteren/leseren. Det er dette retorikken handler om. Virkemidler som brukes i språket for å overbevise.

Er nå tilbake for siste år på videregående skole. Ganske så utrolig hvor fort tiden har gått!
Jeg ser frem til et nytt kjekt skoleår med både gode og dårlige opplevelser, men vet at dette blir bra!
Det er jo alltid kjekt å se de gode gamle klassekameratene igjen etter et lite avbrekk med sommerkos, men nå er jeg tilbake og alle ser ut til å ha hatt en kjekk sommer.
Gleder meg til et nytt år med russetid og gode skoleminner!

Språk på 1500-tallet

Barokken-glogster

Barokken-glogg

Skisesongen snart i gang!

Nå er det ikke lenge igjen. Skisesongen nærmer seg med raske stavtak, og snøen legger seg som en nyoppredd dyne over de Norske fjellene. Hipp hurra!